Når et barn sliter med konflikten: hva du bør se etter og når du bør søke hjelp

Foreldrenes samlivsbrudd er en stor endring for et barn, selv når det ikke klarer å sette ord på det. Barn sier sjelden rett ut at de har det vanskelig. De viser det gjennom atferd og gjennom kroppen. Din rolige oppmerksomhet betyr mest her.

Søvn og kropp

Spenning kommer ofte til uttrykk om natten og som kroppslige plager. Vær oppmerksom når en endring varer ved og gjentar seg.

• Vansker med å sovne, mareritt, våkner ofte
• Vondt i magen eller hodet uten tydelig årsak
• Endret appetitt eller mer trøtthet enn vanlig

Skole og konsentrasjon

Et barn som har hodet fullt av det som skjer hjemme, har mindre overskudd til skole og venner. Dårligere karakterer eller vegring mot å gå på skolen er ikke latskap, men et signal. Det hjelper å snakke rolig med læreren, uten å trekke skolen inn i konflikten med den andre forelderen.

Tilbaketrekning og tilbakefall til tidligere atferd

Noen barn blir stille, unngår samtaler og trekker seg unna familie og venner. Hos yngre kan atferd de allerede har vokst fra seg, komme tilbake: sengevæting, tommelsuging, frykt for å være atskilt fra deg. Slik håndterer et barn noe som føles for stort.

Sinne og humørsvingninger

Et barn kan bli mer irritabelt, mer gråtlabilt eller raskere til å eksplodere. Noen ganger rettes sinnet rett mot deg, fordi det er hos deg barnet føler seg trygt. Prøv å ikke ta det personlig, og ikke legg skylden på den andre forelderen mens barnet hører på.

Hva du kan gjøre i hverdagen

Det som hjelper mest, er ro og forutsigbarhet. Hold på rutiner, faste tider for søvn og måltider og forutsigbare overganger mellom hjemmene. Sett ord på følelser på en enkel måte: «Jeg ser at du er lei deg, og det er greit.» Forsikre barnet om at begge foreldrene er glad i det, og at ingenting av dette er barnets feil.

Når du bør søke profesjonell hjelp

En enkelt tung dag er normalt. Det er verdt å søke støtte når tegnene varer i flere uker, blir sterkere eller går ut over hverdagen. Søk hjelp med en gang hvis barnet sier at det ikke vil leve, skader seg selv eller lukker seg helt. Å snakke med en fagperson er omsorg, ikke et nederlag. OneReason kan være et første steg når du ikke vet hvor du skal begynne.