Barnet ditt etter samværet: hva du bør si, og hva du ikke bør legge på det

Samvær er ikke et avhør

Etter en samtale eller et møte kan du ha lyst til å få vite alt på én gang. Barnet ditt kan derimot trenge det vanlige, ikke spørsmål om de voksne. Samvær skal bygge trygghet, ikke samle inn informasjon.

Gode setninger

Du kan si:

• «Jeg er glad for at jeg fikk se deg.»
• «Du trenger ikke fortelle om voksensaker.»
• «Vi kan snakke om dagen din.»
• «Jeg er her, og jeg husker deg.»
• «Du trenger ikke velge side.»

Setninger du heller bør unngå

Unngå:

• «Hva sier mamma/pappa?»
• «Hvorfor ringte du ikke?»
• «Er det noen som forbyr deg det?»
• «Si i retten hvordan det egentlig er.»
• «Ser du hvem som prøver mest?»

Slike setninger kan legge byrden av de voksnes sak over på barnet.

Når barnet selv sier noe vanskelig

Ikke grav videre med makt. Svar rolig, skriv et nøytralt notat etter samværet, og vurder å rådføre deg med en fagperson dersom informasjonen gjelder sikkerhet, helse eller vold. Ikke lov barnet at du vil holde hemmelig noe som krever beskyttelse.

Hvordan avslutte samværet

Etter samværet trenger barnet forutsigbarhet. I stedet for å spørre om konflikten, sett ord på noe enkelt: «Så fint at vi snakket sammen», «Gå nå rolig tilbake til dine egne ting», «Neste gang kan vi snakke om hvordan du har det». Det gir barnet et signal om at det ikke trenger å avlegge rapport til en voksen etter møtet.

Hvis samværet var kort eller vanskelig, ikke legg skyldfølelse på barnet. Unngå setninger som: «Du har så lite tid til meg», «Ser du hva de gjør mot meg», «Du må hjelpe meg». En forelder kan lide, men barnet skal ikke bli den som regulerer en voksens følelser.

Når barnet tier

Barnets taushet trenger ikke å bety avvisning. Det kan bety spenning, tretthet, lojalitet til begge foreldrene eller rett og slett mangel på ord. Det tryggeste er å svare med nærvær uten press: «Du trenger ikke si noe nå. Jeg er glad for at du er her». En slik setning gir barnet rom og tvinger det ikke til å velge side.

Etter samværet, beskriv hendelsen konkret

Skriv ned dato, klokkeslett, kanal, det generelle forløpet og et eventuelt neste steg. Ikke skriv ned barnets private ord uten grunn. En dagbok skal ordne hendelser, ikke gjøre barnet til en kilde for bevis.