Når et barn ikke vil dra på samvær med den andre forelderen

Dette er ett av de vanskeligere øyeblikkene etter et samlivsbrudd. Barnet gråter, gjemmer seg eller sier rett ut at det ikke vil dra. Da kommer sinne, frykt eller maktesløshet fort. Roen du klarer å finne i det øyeblikket, er det viktigste du kan gi barnet ditt.

Ro først ned dine egne følelser

Et barn leser ansiktet og stemmen din raskere enn ordene dine. Trekk pusten før du reagerer, og unn deg et øyeblikk. Roen din sier til barnet: du er trygg, og vi kommer oss gjennom dette sammen.

Ikke tving og ikke avhør

Å dytte barnet inn i bilen eller fyre av spørsmål som «hvorfor, hva skjedde, hva gjorde han mot deg» gjør som regel bare frykten dypere. La barnet kjenne at følelsene dets har lov til å være der, og at det ikke trenger å forsvare hver enkelt. Du kan si: «Jeg ser at det er tungt for deg i dag. Jeg er her hos deg.»

Lytt, ikke let etter en skyldig

At et barn vegrer seg, betyr ikke alltid at noe vondt har skjedd. Noen ganger handler det om tretthet, savn, en avbrutt lek eller frykten for å skilles fra deg. Lytt uten å mate barnet med svar og uten å legge anklager i munnen på det.

Ikke bruk det mot den andre forelderen

Det du hører, kan friste deg til å se det som bevis på din egen sorg. Men barnet trenger begge foreldrene og skal aldri føle at ordene dets blir et våpen. Snakk rolig og uten å dømme om det andre hjemmet.

Unngå særlig:

• å kommentere den andre forelderen mens barnet hører på,
• å spørre ut om detaljer når barnet kommer tilbake,
• å belønne barnet for at det ikke ville dra.

Når du bør søke hjelp

Hvis vegringen gjentar seg, vokser eller barnet nevner ting som bekymrer deg, snakk rolig med den andre forelderen og om nødvendig med en fagperson som støtter barn og familier. Å be om støtte er ikke et tegn på nederlag, men på ansvar. OneReason finnes for at du ikke skal måtte stå i slike øyeblikk alene.