Sjekkliste før du sender en melding

Hva sjekklisten er til for

En melding skrevet i affekt kan føles som en lettelse, men skaper ofte et nytt problem. Sjekklisten er ikke ment å tie deg. Den skal hjelpe deg å sende bare det som virkelig tjener barnets beste.

1. Handler meldingen om barnet?

Hvis innholdet hovedsakelig handler om bitterhet, oppgjør, gamle krangler eller å dømme den andre forelderen, lagre det som et privat notat. La det bare bli igjen til sending det praktiske: en dato, et dokument, en opplysning, et spørsmål, et samtykke, en institusjon eller en kontakt.

2. Er den i tråd med dokumentene?

Sjekk om det finnes en rettsavgjørelse, et forlik, et midlertidig tiltak, et kontaktforbud, et besøksforbud eller en begrensning på måten dere kan kommunisere på. Hvis du ikke vet, ikke improviser. Skriv ned spørsmålet til en advokat eller et sted som gir gratis rettshjelp.

3. Brukes ikke barnet som budbringer?

Fjern setninger som: «si til mamma», «gi beskjed til pappa», «spør hvorfor», «si det i retten». Et barn skal ikke bære informasjon mellom voksne eller måtte velge side.

4. Er meldingen kort?

En god melding har vanligvis tre deler: saken, spørsmålet, en rolig frist for svar. Ikke forklar hele historien. Jo mer følelsesmessig bakgrunn, desto lettere er det å miste det konkrete målet.

5. Har du fjernet vurderingen av den andre forelderen?

I stedet for «du gjør det vanskelig igjen», skriv «samværet som var planlagt til 18:00, ble ikke noe av». I stedet for «du skader barnet», skriv «jeg ber om beskjed om vi kan avtale et annet tidspunkt».

6. Kan dette sendes i morgen?

Hvis meldingen ikke haster, legg den til side en time eller til morgenen. Roen kommer ofte først etter en pause. En slik pause beskytter det du gjør.

7. Har meldingen ett mål?

Én melding bør ha ett hovedmål. Hvis du blander sammen samvær, skole, penger, en gammel krenkelse, anklager og en forespørsel om et dokument, kan mottakeren bare svare på en del, eller ikke i det hele tatt. Del saken opp i atskilte, rolige steg. Først det som haster mest for barnet.

8. Legger du igjen et spor uten trussel?

Du kan skrive hva du ber om og innen når du trenger svar. Ikke legg til trusler, spådommer om konsekvenser eller setninger som «dette kommer du til å angre på». Hvis saken krever et videre rettslig steg, skriv ned spørsmålet til en advokat. En melding til den andre forelderen eller en institusjon skal være et rolig element i kronologien.

9. Har du fjernet opplysninger som ikke trengs?

Ikke send fullstendige dokumenter, numre, adresser, helseopplysninger eller skjermbilder hvis en kort opplysning er nok. Et barns opplysninger er sensitive. Jo færre unødvendige opplysninger som sirkulerer i meldinger, desto mindre er risikoen for at de havner på feil sted.

Versjonen å huske

Barnets sak. Samsvar med dokumentet. Ingen vurderinger. Ingen barn i rollen som budbringer. Ett konkret steg.